Skrivesøndag.
Nok en morgen har jeg våkna av at jeg hadde en forstyrrende drøm om zombier. Jeg må slutte å se på The Walking Dead før sengetid, for det er sjokkerende nok ikke så himla behagelig å ha zombier som knasker deg på leggen hele natta lang. Til tross for traumer av å bli middag for daue folk med appetitt klarte jeg å trøkke i meg frokost mens jeg så på en dokumentar om ubåter som hadde sunket på National Geographic. Det meste blir spennende når man egentlig skal gjøre noe annet. Her en dag bakte jeg rundtstykker, og jeg liker virkelig ikke å bake. Det blei gode rundstykker da.

Død over penn og forbanna engelske forskningsrapporter. Død, I say, død!
17.mai ble feiret på lesesalen på skolen til Julia. Jeg tenkte at hvis jeg ikke skulle ha på meg bunad og gå i tog kunne jeg i det minste være sammen med familie. Jeg er ganske smart serru. Fikk faktisk gjort masse den dagen, og fikk også middag hos søstern. Score! På fredag var jeg på jobb og tjente til livets opphold. De meget etterlengtede pengene i tillegg til studielånet gjør pulsen min lavere og pengeforbruket mitt større. Jeg kan nå kjøpe noe annet en Firstprice-skinke. Hurra! Det bør nesten feires med bunad og flagg. I går leste jeg ikke så mye, men skreiv en hel del. Av en eller annen grunn dansa jeg en hel del også. Som en motreaksjon mot å skrive om intelligens og alle dens merkverdige prosesser. Dansing er ikke tenking hvis du gjør det på min måte, og min måte er selvfølgelig best. Skrivinga går forsåvidt veldig bra, men jeg må nok dessverre bare bli ferdig i dag. Regner med at jeg sitter her til langt på natt. I morgen må jeg nemlig begynne på oppgave nummer to som også skal leveres i detta forbanna faget. Den skal heldigvis være mye kortere, og det er enda godt for på onsdag skal begge skal være ferdig.
Jeg må også nevne at for to minutter siden sa jeg opp hybelen min. Tankene mine er med andre ord alle andre steder enn der de burde være. Jeg tenker på flytting, avskjedsfest og sommer i Drammen. Jeg tenker på is, sol, sykling og jobb. Jeg tenker på Oslo, Bodø, Volda og Stavanger. Jeg tenker på alt jeg ikke skal tenke på. Dessuten er jeg tom for mangote. Bare det i seg selv er rimelig grusomt vil jeg si. Drit i alt det andre, stopp verden - jeg er tom for mangote! Det er lov til å syntes synd på meg. Mangoteen var tross alt min trofaste følgesvenn gjennom livet. Og nå... nå må jeg drikke vann.

















Sånn har jeg altså sett ut siden mandag. Halvsovende og blendende vakker. Og ja, jeg har leopardsengetøy.

Sjekk hva jeg kan'a!
Søstrene Kork gone blond. 




Jepp! Jeg tok faktisk bilde av meg selv på toget. Om det var flaut? Skjønner ikke hva du prater om...









Jeg hang opp detta sitatet på speilet mitt jeg, bare sånn just in case jeg skulle glemme det. 



HAI!











...kanskje ikke helt normalt når alle notatene mine ser sånn ut? Konsentrasjonen min fungerer ikke









Superpowers!





