Barfot-lilli

Lørdager er vel egentlig nå-skal-vi-på-by'n-dagen, men siden jeg ville unngå det denne helga fant jeg ut av at jeg rett og slett kunne jobbe nattevakt både fredag og lørdag i stedet for. Blir bare rastlaus av å sitte heime å glo, også hjelper det ha noe å gjøre når jeg har så lyst på snus at jeg er klar til å drepe den neste som går forbi (er forresten på dag 16, og det er værre enn noen sinne om dagen). Så om ett par timer åker det bort på Samfundet for å mate folket med pizza helt til vi er ferdige sånn i tre-tiden. Nattevakt er egentlig ganske koselig.

 
Chili con carne med kinakål og hjemmelagd pitabrød, også en gnom ved siden av da.

I dag har jeg gjort ingenting. Jeg våkna alt for seint, spiste egg og bacon, glante på kassa, rydda litt også var det middagstid. Spiste sjokkerende nok chili con carne til middag (nam!). Jeg har offisielt hekta. Dette har vært en utrolig spennende lørdag må jeg virkelig si altså. Ville tilstander i barteby om dagen med andre ord.  I morgen kommer min mor til byen og det blir koselig. Da blir det nok litt restaurantbesøk tenker jeg og det liker man veldig godt. Kanskje jeg faktisk skal spise noe annet enn chili con carne og egg for en gang skyld?! Tror ikke jeg hadde daua av det for å si det sånn. I går smakte jeg mousakka for første gang og jeg fikk faktisk ganske sansen for det. Det er farlig å være kokk når man er gad i mat egentlig. Faren for å bli smellfeit er ganske stor vil jeg tippe. Jeg tror jeg må lade opp mot å bli treningsnarkoman om det skal fortsette slik.

Over og ut, kaffegrut.

 Opp i gjennom åra har jeg hatt en del rare hårfarger, og sveiser for den saks skyld. Når jeg kikka gjennom gamle bilder her en dag oppdaga jeg at det til og med har blitt dokumentert ganske bra. Så nå skal vi ta en reise tilbake i en sveisen tid.


Dette er min naturlige hårfarge. Og ja, jeg er egentlig blond. Denne hårfargen har ikke sett dagens lys siden 2005. Tviler på at den er så lys om jeg skulle få tilbake den naturlige fargen nå egentlig.


Så kom det en dag da jeg bestemte meg for å få rødt hår. Først hadde jeg noen veldig upene striper i, men det gadd jeg ikke styre med lenge, så  da blei det bare veldig rødt.


Etter et års tid som rødtopp tenkte jeg at jeg skulle bli blond igjen. Det var et prosjekt i seg selv for rødt er et helvete å få ut av håret igjen, så det endte opp at jeg vandra rundt og så ut som en gulrot på hue en god stund før det blei blondt.


Så blei jeg totalt platinablond da. Det var heftige tider, med mye pen ettervekst...


Bildet til venstre var det nydeligste jeg fant. Detta her er rett etter jeg farga håret en god dose blått. Du kan se at jeg har blåfarge på henda enda. Det var spontan festival-farging. Jeg matcha kjæresten min da! Hadde blåfarge i håret ganske lenge egentlig.

 
Men det stopper ikke her! Etter blått-hår-fasen måtte man jo prøve noe nytt! Denne gangen hadde jeg en liten periode med svarte tupper på ganske kort platinablondt hår, men så fikk jeg lenger hår og da måtte man igjen eksperimentere litt. Da blei det farging av halve panneluggen svart i tillegg til de svarte tuppene. Hvis dere lurer så var det en frisørlærling som måtte lide seg gjennom detta. Etter halve panneluggen klipte jeg av tuppene og farga hele panneluggen svart.


Så var det på'n igjen med å være helt platinablond/hvithåra. Satt hårmodell for lærlingen min, så hun farga og styra fælt med det mens jeg leste 1000 sladderblader og drakk kaffe latte. Jeg kalgde svært lite for å si det slik. Til høyre ser man hvordan jeg så ut dagen før Buskerudmesterskapet. Lækkert!


Og slik så jeg ut etter klippen på mesterskapet. Vi kom på andre plass bare så det er nevnt. Til høyre har jeg blitt klipt litt mer giddalaus-vennlig også er alle fargene fjerna, men jeg har lilla striper i det.


Rett før jeg flytta opp til Trondheim syns jeg det var en god idé å farge det litt nærmere den naturlige hårfargen min (to the right) i og med at jeg var lei av all farginga og platinablondt er ikke pent når man ikke farger etterveksten inmari ofte. Så da blei jeg seende slik ut. Sjokkerende nok farga jeg håret mørkebrunt (to the left) et halvt år seinere, også klarte jeg også å feilfarge det så det blei litt svart, men det trengs ikke å dokumenteres.


Nå har jeg en slik en hårfarge. Den er jo bærre,bærre lækker den altså!


Om du nå lurer på hvilke hårfarger jeg likte best, så behøver du ikke lure lenge.

På førsteplass: Det blå håret.Det var snasent, og nei dette er ikke ironi. Hadde aldri i livet farga det blått igjen, men jeg savner det skikkelig. Jeg ble glad av å ha litt blåfarge på hue, rett og slett!

På andreplass: Det korte, platinablonde håret med sorte tupper. Det var fint det! Det skjer nok ikke igjen fordi jeg ikke vil klippe meg og orker ikke styre med frisørfarging heller.

På tredjeplass: Halve panneluggen svart med svarte tupper. Det var en bra sveis!

Og nå sitter jeg her og lurer på om jeg kanskje skal eksperimentere litt til. Jeg skulle ønske jeg var 16 år igjen, for da er det liksom greit å ha alle regnbuens farger på hue. Jeg har skremmende lyst på lilla eller knallrødt hår med svarte tupper. Ta det helt med ro (mamma), det kommer ikke til å skje. Jeg har (u)heldigvis vokst det litt fra meg... Men jeg vurderer å bli blond igjen faktisk. Veit ikke om jeg orker å styre med det, men det er vel tanken som teller,høhø.


Noen som har en mening om hvilken hårfarge som var best?

... and the livin's easy.

Jeg elsker is. Det har jeg også gjort siden jeg var bitteliten. Is er godt uansett når, hvor og hvordan. Nam!

Jeg hater melodien "morgenstemning." Jeg blir direkte uvel og klarer ikke høre på den. Ikke spør meg hvorfor, for det aner ikke engang jeg! Har vært sånn siden jeg var sånn 6 år.

Jeg elsker poteter. Alltid gjort det. Jeg kan skylde på mine danske gener (altså pappa), men jeg finner absolutt ingen logikk i hvorfor jeg syns det er så himla godt. Det bare er det.

Jeg hater å vente. Jeg er svært utålmodig og venting gjør meg forbanna. Hvis jeg har noe å gjøre kan jeg overleve, men hvis jeg bare står der og sturer blir jeg ganske grinete.

Jeg elsker hanekammer. De er fine, oppsiktsvekkende, overraskende og best i alle regnbuens farger. Ikke like gøy å våkne opp av å bli poka i øye med dem, men ellers er det rett og slett facinerende bra. Selvfølgelig aller best med sjakkruter på sida og knallrød kam (Kimilim og nå Claes!).

Jeg hater å bli tatt i ansiktet. Det er unaturlig og dermed ikke bra. Min kjære søster har fått oppleve dette de gangene hun skulle prøve å sminke meg. Hu blei lettere oppgitt kan man si.

Jeg elsker leopardmønster. Det er så harry at det er elskbart. It makes me happy på en eller annen måte. Kan ikke helt beskrive det for det er utrolig tacky, men det er bare ufattelig fint likevel. 

Jeg hater paljetter. Det skinner alt for mye, det minner meg om fiskeskjell og det er alt for synlig.

Jeg elsker å gå barbeint. Det har jeg alltid gjort så ofte jeg kan. Da jeg var liten gikk jeg stort sett barbeint hele sommern. Jeg kunne gå barbeint til/på skolen og har vel også dratt fra Hvaler til Lier på tog/buss/båt i barbeinten også. Oslo S uten sko var en dårlig idé forresten. Det beste er å gå i duggvått gress i barbeinten.

Jeg hater å bli undervurdert. Det er ganske irriterende når folk snakker til deg som om du ikke veit en damn shit. Så bedrevitere faller sjeldent i smak hos meg. Det finnes også de som bare antar at du er dum uten at du engang har prata med de, noe som egentlig bare betyr at de tror de er smartere enn alle andre uansett.

Jeg elsker lyden av regn. Det er den fineste lyden jeg veit om. Regn på telt, regn på vindu, regn på bakken, regn på taket. Det er en ubeskrivelig fin lyd som jeg alltid blir glad av.

Jeg hater store folkemengder. Det er trangt, høylytt, man må gå sikksakk og alltid stå i kø. Det er ikke noe å like med store folkemengder.

Jeg elsker å tenke fine ting om andre, men jeg sier det sjeldent direkte til dem. Det blir liksom så rart når man sier noe som egentlig er veldig fint, men så kan det tenkes de bare tror at jeg forelska i dem eller noe i den duren. Og det er bare feil å si sånt til folk man egentlig ikke kjenner så godt. Når jeg faktisk har sagt det jeg har tenkt på til dem, så har de jo forsåvidt blitt veldig glade da...

Jeg hater gutter som har på seg rosa klær. I'm sorry, men jeg klarer ikke å ta dem seriøst. Det blir litt for mye for meg. Kall meg gjerne gammeldags, men gutter skal være gutter, rosa- og sminkeløse. Gjerne også med et smil og en god dash humor på kjøpet, men det er ikke så ofte jeg kommer over gitt.

Jeg elsker levende lys. Det finnes ikke noe koseligere enn å fyre opp masse levende lys på rommet sitt. Det blir bare en utrolig koselig stemning av det.

Jeg hater slanger. Jeg begynner nesten å grine når de åpner kjeften. Heldigvis har jeg bare sett på det tv foreløpig og setter utrolig stor pris på det egentlig. Sannsynligheten for at jeg enten svimer av eller får hjerteinfarkt er ganske stor om jeg ser the live show.

Jeg elsker lukten av vanilje. Jeg har en vaniljeparfyme og et vaniljeduftlys på hybelen min og det lukter urettferdig godt. Litt kjipt av noen blir en smule uvel av duftlyet, men det får heller være...

Jeg hater autoritetsfolk. De er skumle og jeg er overbevist om at de er ute etter å være slemme mot meg. Kanskje ikke alle, men de fleste politifolk, dørvakter, bankfolk og andre folk med makt. Jeg prøver å la vær å tenke sånn, men jeg er bare redd for dem. De skal alltid ha det siste ordet og de skal alltid ha rett, også snakker de med alt for store ord.

Jeg elsker å løpe fort. Det er bare gøy! Litt kjedelig at man blir så forbanna sliten av det da, men det er verdt. Henger sikkert igjen fra mine håndballdager da vi måtte løpe fort hele tiden.

Jeg hater å stå opp om morgenen. Er et b-menneske så det griner etter og når jeg må opp tidlig blir jeg forbanna bare man ser på meg. Er du i tillegg personen som vekte meg er du i stor fare for å få et slag eller to. Kan innlæres til å bli et midlertidig a-menneske, men det ser ikke ut som om det varer så lenge. Elsker rett og slett å være oppe om natta og sove om dagen.

Jeg elsker røde roser. Eneste blomsten jeg faktisk liker. Det er ikke at de andre blomstene ikke er fine, det er bare det at rosene overdøver alle de andre fordi de er så ufattelig, fantastisk vakre. Jeg ville bodd midt i en eng av roser om det var mulig.

Hold deg fast og fest på deg den gamle rockefoten for her kommer en skikkelig perle, haha!



Hvordan jeg kom over denne fantastiske sangen? Den er med i "Fritt Vilt," og siden jeg så filmen første gangen har den bare dukka opp i hodet mitt i ny og ne. Sjarm.

Det var på tide å smake på Cherry Cola. I blame Eagles Of Death Metal for kamuflert reklame. Eller bare veldig, veldig åpen reklame egentlig. Vi måtte også bevise at vi drakk den mens vi hørte på sangen, men det var et heller mislykka forsøk. Og bare så du veit det: Cherry Cola smakte høgg.

Nå har jeg gått 10 dager uten snus. Det er lenge det! Alt for lenge, men likevel ikke lenge nok. De sistene dagene har jeg vært nære ved å sprekke ett par dusin ganger, men jeg har dæsken meg holdt ut! Jeg må innrømme at jeg er litt stolt av meg selv. Hvem skulle tru at jeg hadde et snev av selvkontroll?! Jeg oppdaget for ett par dager siden at det hjelper å spise epler eller å tygge hubba bubba til snussuget gir seg. Også er det denna bakinga da. Nå har jeg nok en gang bakt pizza og regner med at det blir nødvendig å få bakt noen rundtstykker i løpet av uka også. Det hjelper veldig å ha noe å gjøre, for å si det mildt. Treninga hjelper på humøret for jeg har vært usedvanlig energisk den siste uka, og hvis man ser bort fra de latterlige ekstreme humørsvingningene mine, så går det vel egentlig ganske fint.

 
Hjemmelagd pizza. Nam!                                                    Det er vitkig å uttrykke kjærleiken man har for baking.

Bortsett fra "hurra-for-10-dager-uten-snus" kan jeg informere at jeg i dag har skjært opp 50 paprika, 50 epler og 42 løk. Fritidsproblemer? Neida, jeg har bare vært på jobb på Samfundet. Smakte chili con carne for første gang også, og jeg er herved en stor fan. Det som var en smule merkverdig var at jeg blei skikkelig rød på hendene etter jeg kutta opp eplene. Det svei skikkelig og var veldig rødt. Kanskje jeg innerst inne er allergisk mot epler?! No,no,no. Det gidder jeg ikke å være, så da er det bestemt. Er jo ikke så vondt nå lenger, så jeg vil ikke tørre å påstå at verden går under akkurat. Nå verker det litt i beina og jeg føler for å sove snart. Men først skal jeg sitte her å se på "Sex and The City" og spise chilinøtter (som forresten smaker baconsnacks), for det er koselig. Må innrømme at jeg er litt selskapssjuk, men jeg kan jo alltids prate litt med Baluba. Lurer du på hvem Baluba er?



Dette er Baluba. Han kom inn i mitt liv da jeg ble 13 eller 14 år (husker ikke heeeelt) som en bursdagsgave. Det hadde seg nemlig slik at Marlene hadde en Baluba-bamse som jeg rett og slett blei skikkelig fan av en gang for lenge, lenge siden og da ville hun gi en til meg i bursdagsgave. Og slik ble det. Jeg hørte i etterkant at faren hennes hadde leita bokstavelig talt landet rundt for å få tak i en. Hvor kult er ikke det?! Detta var veldig nyttig informasjon må jeg si. "Random," ville Mari sagt. "Små gleder," sier jeg.

Hørte denna sangen for første gang på ungdomskolen, og plutselig en dag kom jeg på den igjen. Hadde helt  glemt hvor fin den var!

...på denne uka. Det har ikke skjedd så innihampen mye spennende, men det har da skjedd bittelitt. Etter mandagens løpetur fulgte tirsdagens treningsøkt med Tonje. Seinere spiste vi spagetti carbonara og så på "Serendipity." Knallgod mat og selvfølgelig en knallbra film. Etterpå måtte vi spille "Set," og selv om jeg tapte hele tiden var det fortsatt gøy. Vi lo godt da Tonje kom med det beste ordspillet ever: "Kontroll sett!" (Angre Z, skjønner? Høhø. Hvis du ikke skjønner det, så er det ditt tap).


Carbonara med eggeplomme - nam!                          Tonje ser på film.


Tonje vinner!                                                                       Søte, lille symaskina til Tonje!

På onsdag ommøblerte jeg rommet mitt (ja, igjen) fordi jeg fikk så lyst på snus at jeg holdt på å fly på veggen. Så nå ser det litt annerledes ut. Jeg liker det. Spiste middag og så på film hos Mari på kvelden. Jeg var hyper og Mari var sliten, noe som er en smule merkelig - det pleier jo å være omvendt. Jeg tror treninga har gått rett i toppen på meg, og jeg tror kanskje at Mari blei en liten smule irritert (Mowhahaha!). Det blei hjemmelagde kyklingkjøttboller, synging på kjøkkenet, ostesuffle, grønnsaker og ikke minst chocolate-cookies, som Mari stappa i kjeften min så jeg skulle være stille under filmen.


Detta lagde jeg....                                                                ... og detta lagde Mari! Vi er flinke!

 
Vi måtte spise avakado også, for det er nødvendig. Det er også nødvendig for Mari å gjemme seg tydeligvis.

I går var jeg på forelesning kvart over åtte og det var ikke akkurat enkelt å holde seg våken når man har hørt halvparten av forelesningen før. Tro det eller ei, jeg overlevde. Så var det trening med Tonje igjen før det plutselig ble fredag. I dag ankom jeg Dragvoll med Mari så alt for, alt for tidlig. Klokka var åtte da jeg kom inn på Ntnui, men halleluja - jeg fikk kapra ei tredemølle. Så løp jeg til jeg døde før jeg stod opp igjen som Jesus og dro på forelesning. Det var kjedelig. Jeg lagde kallenavn på foreleseren, noe som førte til litt fnising før jeg holdt på å sovne for ørtende gang. Og nå sitter jeg her da.

Jeg er sliten. Jeg er mett. Jeg har øl. Jeg liker fredager.

I dag stod jeg opp kvart over sju og spiste frokost. Midt under den andre brødskiva jubla jeg litt for meg selv, for det har seg nemlig slik at for første gang siden... aner ikke, var ikke det første jeg tenkte på om morgenen snus. Så hurra for det! Detta er fremgang. Veit det er mye jeg-slutter-å-snuse-preik, men suck it up for detta er en big deal for meg. Dro på skolen for å løpe av meg all den maten (les: to tonn nachos, muffins og hundreogørti sjokoladekuler) jeg har inntatt i stedet for snus i helga. Det er helt umenneskelig hvor fysen jeg blir på alt som kan spises. Detta hadde vært mye lettere hvis jeg hadde hatt kjæreste! Da kunne han bare kyssa meg hver gang jeg ville ha en snus også hadde jeg glemt detfor en stund. Men neida, slike luksus(s)er har man ikke, så da må jeg jo bare trene en hel del mer for at ikke snus-slutten skal føre til überfedme og sukkerssyke. Jeg kan jo ikke klage akkurat, man dør ikke av litt ekstra trening.

  
Sjokoladekulene og sjokolademuffinsene bakt i en rosemuffinsform jeg fikk av Helle til jul. Fine muffinsene!

I dag koste jeg meg i 35 minutter på tredemølla med musikk på øra. Det var i grunn ganske deilig, men jeg blei litt sliten og sovna etter jeg hadde eti lunsj. Nå er jeg (overraskende nok) både våken og fysen igjen. Dette vil si at det er på tide å bake noe. Dagens bakst er pitabrød. Har aldri lagd det før, så detta blir nok spennende (her kommer mummi).

Jeg har kanskje glemt å nevne at jeg har klipt pannelugg  igjen. Nå er den kort nok til at folk kan se hvem det er under gardina, og det er jo ikke så dumt bare det!


Ny pannelugg! Også så blid man blir av slike ting'a gitt!

Jeg har om noen timer overlevd dag 4 uten snus og jeg setter veldig stor pris på at alle syns jeg er flink, for detta er ikke så lett som man skulle tru. Sånn her har det vært de siste fire dagene: jeg våkner, spiser frokost, har lyst på snus. Jeg setter meg ved pc'en og har lyst på snus. Jeg går ut døra og vil ha en snus. Jeg sitter på bussen, jeg vil ha snus. Jeg drikker te og vil ha snus. Jeg ser snusskapet i butikken og sikler etter snus. Jeg har spist middag og vil ha en snus. Jeg har trent og vil ha en snus. Jeg lager mat, jeg vil ha snus. Jeg leser, jeg vil ha snus.... og slik fortsetter det i all evighet. Jeg vil ha snus hvert femte minutt, noe som er en smule upraktisk. Nå må jeg gå å lage pitabrød for jeg får lyst på snus når jeg skriver om det.

Over og ut, kaffegrut.